Plattfothet: Ulike former, symptomer og behandling

Medfødt plattfothet er vanligvis en normaltilstand uten plager. Men utvikler du plattfothet eller tverrplattfothet i voksen alder bør du få en undersøkelse hos ortoped.

PLATTFOT: Bilde av en ekstrem grad av plattfothet.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PLATTFOT: Bilde av en ekstrem grad av plattfothet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Plattfot er svært utbredt i befolkningen, og en regner med at så mye som 15-30% av befolkningen har det i varierende grad. Det vil derfor i de fleste tilfelle være diskutabelt om det skal kalles en sykdom eller medisinsk tilstand, eller om det heller bør regnes som en normalvariant.

Avgjørende i så måte er om det medfører smerter eller plager av noe slag, hvilket det i de fleste tilfeller ikke gjør. Da er det mest hensiktsmessig å ikke definere det som et medisinsk problem eller en sykdom.

Forskjellige typer og begreper for plattfot:

Normal plattfot hos barn

Hos alle småbarn opp til 4–5 år er undersiden av foten flat og uten fotbue. Dette er normalt, og skal aldri behandles, heller ikke med innleggssåler.

PLATTFOT: Når fotbuen siger ned, kalles dette plattfot. Den vanligste formen for plattfot er myk, det vil si at fotbuen siger ned ved belastning. Når man avlaster kommer fotbuen tilbake. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PLATTFOT: Når fotbuen siger ned, kalles dette plattfot. Den vanligste formen for plattfot er myk, det vil si at fotbuen siger ned ved belastning. Når man avlaster kommer fotbuen tilbake. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Myk plattfot

Myk plattfot (også kalt bevegelig plattfot) er den vanlige formen som så mange mennesker har (medfødt som vedvarer etter 5 års alder). Da ser en at fotbuen siger ned når en står eller går på foten, og fotbuen kommer tilbake når en avlaster. Dette er å anse som et normalfenomen. Myk plattfot hos barn gir ingen redusert fysisk eller sportslig ytelse som ungdom og voksen. Det gir heller ingen økt risiko for fysiske plager senere i livet.

Behandling av myk plattfot:

De aller fleste mennesker har ingen plager eller symptomer av sin plattfot, og trenger da ikke noen behandling eller tiltak. Spesielle innleggssåler, fysioterapi og eventuelt andre behandlingstiltak er ikke nødvendig, og har som hovedregel ingen nytteverdi.

Ved myk plattfot er det ikke nødvendig med innleggssåler eller annen behandling for å forebygge fremtidige plager. Det finnes ingen behandlingsmåte som kan få myk plattfot til å forsvinne. Enten forsvinner den av seg selv i løpet av barneårene, eller så fortsetter en å ha den. Personer med myk plattfot behøver ikke å henvises til ortoped.

Ervervet plattfot:

Dette er nyoppstått myk plattfot hos ungdom og voksne med tidligere normale føtter, altså at man mister en fotbue man tidligere har hatt. Dette er sjeldent.

ERVERVET PLATTFOT: Skyldes sykdom eller forstyrrelser i en sene som heter tibialis posterior. På bildet ser du området som blir smertefullt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ERVERVET PLATTFOT: Skyldes sykdom eller forstyrrelser i en sene som heter tibialis posterior. På bildet ser du området som blir smertefullt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Ervervet eller nyoppstått plattfot skyldes sykdom eller forstyrrelser i en sene som heter tibialis posterior. Denne er med å holde fotbuen oppe.

Behandling av ervervet plattfot

Ervervet plattfothet skal alltid vurderes av ortoped med henblikk på eventuell operasjon for å forhindre mulige store senplager.

I slike tilfeller kan tidlig kirurgisk behandling forhindre fremtidig sviktende funksjon i foten, sammenfall, og etter hvert rigid plattfot med svære sekundære feilstillinger.

Rigid plattfot

Rigid plattfot: (Også kalt stiv plattfot). Rigid plattfot er svært sjeldent. Her er det ingen fotbue også når foten ikke belastes. Den manglende fotbuen er altså permanent til stede. Dette skyldes forskjellige former for sykdom og endringer i de små beina i foten, for eksempel sammenvoksinger av bein. Rigid plattfot hos barn skal alltid henvises til ortoped for vurdering.

Behandling for rigid plattfot

Når det gjelder den andre og sjeldnere varianten rigid (stiv) plattfot, hvor fotbuen er borte hele tiden, også når en ikke belaster, så kan disse noe oftere gi symptomer og plager, både fra føtter men også høyere opp i knær, hofter og rygg. Hvis en finner slike sammenvoksninger mellom bein i foten som årsak til stiv plattfot, og pasienten har symptomer og plager av det, så kan en henvises til ortoped for vurdering av tiltak, i sjeldne tilfeller operasjon.

Rigid plattfot hos barn skal alltid henvises til ortoped for vurdering. Det kan skyldes for eksempel skyldes sammenvoksninger mellom bein, og skal noen ganger opereres.

For rigid plattfot kan fotsenger eller formstøpte innleggssåler noen ganger være til nytte, og en kan få refundert utgifter til disse dersom ortoped har dokumentert diagnose og behov.

Tverrplattfot:

Her er fotbuen som går på tvers av foten i fremre del av foten, seget ned. Denne kan være myk eller rigid. Hvis det er en rigid tverrplattfot, vil det ofte være hensiktsmessig med vurdering av ortoped. Myk tverrplattfot kan sees på som en normalvariasjon, og trenger vanligvis ikke behandling.

Behandling av tverrplattfot

Myk tverrplattfot kan sees på som en normalvariasjon, og trenger vanligvis ikke behandling. Også her er det mulig med fotsenger / formstøpt oppbygging, hvis det reduserer smerter eller trettbarhet. Tverrplattfot kan disponere for tilstanden hallux valgus, som er en beinutvekst ved foten av stortåen.

Når bør jeg oppsøke lege?

Ved smerter i føttene er det naturlig å oppsøke lege.

Fastlege kan avgjøre om en plattfot er av den myke eller rigide (stive) varianten, hvis en selv er usikker. Bildeundersøkelser kan brukes for å påvise sammenvoksinger mellom bein, hvis det er snakk om stiv plattfot. Det er i første omgang røntgen som er aktuelt, i sjeldnere tilfeller kan det være aktuelt med CT eller MR.

Disse bør henvises til ortoped:

  • Rigid plattfot
  • Rigid tverrplattfot
  • Ervervet plattfot
  • Ervervet tverrplattfot

Rigid plattfot hos barn skal alltid henvises til ortoped for vurdering.

Såler kan hjelpe noen

Hvis en person med plattfot har plager fra føttene, for eksempel smerter etter langvarig gange, og ønsker å forsøke innleggssåler, så er det naturligvis mulig å teste ut. Noen vil kunne ha nytte av det, men det er uansett aldri en medisinsk sett nødvendig behandling.
Det er enkelt og greit slik at dersom personen med plattfot selv synes at det er behageligere å bruke innleggssåler ennå ikke bruke det, så kan han/hun velge å bruke det.

Det gis ingen økonomisk stønad til formstøpte innleggssåler eller fotsenger for personer med vanlig myk plattfot. Dersom en ønsker å forsøke slike, så er det ikke nødvendig å gå via verken fastlege eller spesialist (ortoped). En tar da i så fall selv kontakt med et firma som lager slike.

INNLEGGSÅLER: Hvis en person med plattfot har plager fra føttene, for eksempel smerter etter langvarig gange, kan man forsøke innleggssåler. Man kan også få en tilpasset ortopedisk såle ved henvisning til ortoped. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
INNLEGGSÅLER: Hvis en person med plattfot har plager fra føttene, for eksempel smerter etter langvarig gange, kan man forsøke innleggssåler. Man kan også få en tilpasset ortopedisk såle ved henvisning til ortoped. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Pronasjon og overpronasjon:

Det kan oppstå økt slitasje på innsiden av skosålen hos personer med plattfot, hvilket betyr at sko blir fortere slitt ut og må kastes, og dette kan medføre økte skoutgifter i lengden.
Dersom dette er et problem, så kan en selv teste ut om spesielle joggesko som kompenserer for overpronasjon kjennes godt ut.

Pronasjon er den normale bevegelsen foten har ved fraspark under gåing og løping. Normalt sett ruller foten forover og avslutter steget ved stortåen, samtidig som det skjer en forskyvning av tyngdepunktet fra yttersiden til innersiden av foten, i løpet av steget. Dette er normalt, og en del av kroppens naturlige “fjæring”. Ved overpronasjon er denne innoverbevegelsen større enn vanlig. Personer med plattfot vil ofte overpronere.

Noen personer med overpronasjon vil ha glede og nytte av sko som kompenserer for overpronasjon. Slike sko har ofte en fastere såle på innsiden av skoen, og oppbygging av skoens innside og såle. Hvorvidt en skal bruke slike eller ikke, er ikke noe som vurderes av lege, og det vil aldri være medisinsk sett nødvendig. Man kan selv finne ut om en har glede og nytte av slike, mot eventuelle plager fra føttene, kun ved å teste de ut. Heller ikke dette er noe en får økonomisk støtte til.

Oppsummert:

Den vanligste formen for plattfot, myk plattfot, er svært vanlig og kan til dels defineres som en normalvariant. Det gir i de aller fleste aldri noen plager, og reduserer ikke sportslige og fysiske nivåer verken i barndom eller senere i livet. En forebygger ingen senplager ved myk plattfot, ved å bruke innleggssåler. Slike brukes kun hvis personen selv synes det kjennes godt ut på foten, eventuelt lindrer plager som vedkommende matte ha.

Ortoped Gard Kristian Anderssen har lest og gitt faglige råd til denne artikkelen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring