Jakter på alt det norske

I «Jakten på Norge» skal Per Sinding-Larsen og Haddy N’jie se nærmere på hva som har skjedd med Norge og nordmenn siden de 112 representantene på Eidsvoll ble enige om en grunnlov i 1814. I ti søndager skal duoen sammen og hver for seg reise landet rundt, oppsøke og utforske norsk historie gjennom 200 år og kanskje finne noen forklaringer på hvorfor vi er som vi er.

Historisk familie

Per Sinding-Larsen i Sveriges Television viste seg å være rette mann for programlederjobben av flere grunner. Ikke bare har han norsk slekt og hytte på Sørlandet hvor han er hver eneste sommer. Han er også tipp-tipp-tipp-oldebarn av den norske grunnlovens far, Christian Magnus Falsen.

Til tross for slektskapet med Norges konstitusjonelle far er Sinding-Larsen nervøs for hva nordmenn vil synes om hans aktive deltakelse i jubileumsprogrammet. Selv om forholdet Sverige-Norge er bedre enn på lang tid.

- Jeg spurte meg på forhånd hva det var jeg kunne bidra med i et program som dette. Nordmenns interesse for egen historie er jo enorm. Hva vil nordmenn si når det kommer en svenske som skal fortelle dem om landet og historien deres, og analysere dem? Samtidig følte jeg at dette ble en «mission from God», lik det Jake Blues får i filmen «The Blues Brothers». Jeg hadde ikke noe valg, selv om det kjennes som om jeg står fanget midt på tennisbanen, sier Sinding-Larsen.

I Sverige er han mest kjent som kulturjournalist og programleder for musikkprogram på TV.

- NRK var ute etter noen med hjerte for Norge, og Norge er jo et spesielt land for meg. Derfor var det en heder å få jobben. «Jakten på Norge» er ikke bare et dypdykk i landets historie, den er et dypdykk i min egen historie også. Jeg er en svenske som ikke er oppvokst med Pippi Langstrømpe. Det er Knutsen og Ludvigsen som er min barndoms musikk. Jeg har norsk familie, og er i Norge titt og ofte. Det er mye fra den norske siden av familien som har preget meg. Bestefaren min var Aftenposten-journalist og tok meg med rundt i Oslo. Naboen vår på Sørlandet var filosof Petter Wessel Zapffe, som kunne fortelle historier som da han fant hodeskallen til ingeniør André i isødet. Det er sånt som gjør inntrykk på en seksåring, sier han.

Norge rundt

«Jakten på Norge»-opptakene har pågått det siste året, og programlederduoen har fortsatt noen kommentarspor å spille inn på de siste episodene. Tross tida i Norge er det mye som har overrasket norsksvenske Sinding-Larsen på turene rundt i landet det siste året.

- Nå har jeg fått forklaringen på de mange hvithårede menn med pipe som jeg har møtt i norske skoger opp gjennom årene, de som dukker opp, peker på en stein og sier: «Her går grensa til min eiendom, dere kan ikke gå lenger enn 100 meter innover der.» Nordmenns behov for å eie egen bolig og eiendom er en særnorsk egenskap, som kan forklares med forholdene fra 1814. Da måtte en mann ha fast eiendom for å ha rett til å stemme, sier Sinding-Larsen. I første program oppsøker han blant annet sine egne røtter, finner plassen der hans tipp-tipp-tipp-oldefars gård en gang sto, og Falsen-familiens litt rustne gravsted i Gamlebyen i Oslo. På Karl Johans gate erfarer programlederen at de fleste han spør ikke kan sette navn på forfaderen hans. Tips: Det er han som er avbildet på den gamle, lilla tusenlappen.

Landets forfatning

Takket være «Jakten på Norge» er Per Sinding-Larsen også historiens første svenske som har fått sette fingrene i den norske grunnloven, i form av originaldokumentet som ligger godt forvart i et hvelv under Stortinget.

- Det stemmer nok, såframt ikke en eller annen svenske jobbet som servitør eller hadde en annen svenskejobb i Eidsvollsbygningen for 200 år siden, sier han.

Dette dokumentet har selv Stortingets arkivar bare hatt framme to ganger tidligere.

- Det var en stor opplevelse, og dokumentet selv framstår som veldig norsk. Det er et enkelt dokument i fint papir, men det har verken gullskrift eller spesielt luksuriøs innbinding. Det framstår som om noen har sagt at «vi har ikke tid til å vente på noe finere papir fra Venezia og skinn fra Tyskland. Vi må få undertegnet denne grunnloven nå, før de fra Bergen ombestemmer seg».

Det er synd det historiske dokumentet ligger bortgjemt. Det burde vært utstilt og synlig for folk, akkurat som amerikanernes «Declaration of Independence», sier den svenske TV-profilen.

Innstilling

Det er flere sider ved den norske mentaliteten han har lagt merke til.

- Et program som «Jakten på Norge» hadde ikke gått i beste sendetid søndag på svensk TV. Det hadde blitt sendt på en liten kanal rundt elleve på en onsdag kveld. Men det at nordmenn er mye mer opptatt av sin egen historie enn hva vi svensker er, kan skyldes at Norge tross alt er en ung nasjon - som har behov for å utforske og finne seg selv, i likhet med folkegrupper i Catalonia og Skottland, sier han og beskriver på oppfordring den mest spesielle opplevelsen han har hatt her i landet det siste året.

- Det må være Røst i Lofoten, stedet hvor det en gang kom et italiensk skip til havn og som er grunnen til dagens store eksport av tørrfisk til det sørlige Europa. Men til tross for faktumet at Italia og flere europeiske land er områdets viktigste eksportpartner, og er den viktigste grunnen til at man kan bo på Røst, har stedet alltid vært det i Norge med størst nei-flertall i EU-avstemningene, både i 1972 og i 1994. Det er spesielt. Det sier noe om hvilken vilje man har til å si fra, og til å stå på for å klare seg selv.

reidar.spigseth@dagsavisen.no