Raseprofil: Perser

Perser er kanskje en av de katterasene med det mest unike utseende som finnes, da de har både en lang, fluffy pels kombinert med et ansikt hvor snuten er nesten helt flat.

Å bo med en perser er koselig, da det er en veldig rolig katt som elsker å få kos og oppmerksomhet. Den gjør lite ut av seg, og bruker mesteparten av tiden sin på å slappe av, sove eller bare følge med på det som skjer.

Om man vil ha en perser er det viktig å være klar over de potensielle helseutfordringene rasen har, og være kjent med risikoen og tingene du må følge med på. Du må også være klar for å drive med mye pelsstell, og mange må børste katten sin daglig for å holde pelsen fin.

Perser raskt oppsummert

• En veldig snill og rolig katt.
• Krever mye pelsstell – hver dag!
• Har en del helseproblemer.
• Veldig glad i kos.
• Flink med barn og andre dyr.

Atferd og personlighet hos perser

Det viktigste å vite om personligheten til en perser er at det er en katt som tar livet med ro. Denne lar seg ikke stresse opp, og foretrekker å bruke tiden sin på å slappe av.

Persere er snille, hengivne og kosete katter. De liker godt å få kos eller pelsstell, og er veldig glad i eierne sine. En perser trenger litt tid på å bli vandt til nye mennesker, og er generelt skeptiske til fremmede. Om du derimot bruker tid på å bli kjent med katten får du en katt for livet.

De fleste persere går godt overens med alle de bor med, både barn, voksne, andre katter eller hunder. Barn som leker veldig aktivt kan bli litt vel voldsomme for de, men de trekker seg bare unna om de synes det blir for mye bråk og bevegelse. Persere foretrekker å bli behandlet med respekt, og vil respektere deg tilbake hvis du gir den respekten den ønsker.

Du kommer aldri til å finne perseren din klatrende opp gardinene, men heller liggende og daffe på et mykt og lunt sted. De er generelt sett veldig glade i sofaer og senger, og sniker seg gjerne unna for å daffe litt i senga til eierne sine.

Hvis du synes kattehold handler om å ha en katt som ligger på fanget i flere timer mens du bringer Netflix kan perser være et supert valg for deg!

Når man skal få katten til å tilbringe tid med deg må du ofte hente den, da det ikke er en rase som typisk søker kontakt selv. Den ligger gjerne bare å slapper av helt til noen henter den for kos. Men den liker godt å kose selv om den ikke oppsøker det selv, så det er bare å bære den bort til sofaen hvis du vil klappe.

Selv om persere er kjent for å være veldig rolige er de intelligente katter som godt kan lære seg kommandoer som «sitt», «ligg», eller å komme til deg når du roper navnet deres.

En perser kan godt finne på å leke litt, men lar seg sjelden overtale til lek hvis du prøver å leke med den. Om du derimot legger en katteleke i nærheten av den kan den derimot finne på å leke litt rolig når det passer for katten. Noen ganger vil selv en voksen perser få et «utbrudd» hvor den løper rundt som om den var en vill, liten kattunge. Dette er helt normalt, og de gjør det fra tid til annen.

Det er veldig sjeldent å se folk som har persere som utekatter, og selv om pelsen deres greit tåler det nordiske klimaet har de fleste persere som utelukkende innekatter. De er dessuten svært dårlige til å krangle og sloss, og har veldig fort for å havne aller nederst på hierarkiet i kattenabolaget, og få mye juling av de større kattene.

De fleste persere klarer seg godt alene, selv om de også liker å være sammen med menneskene den bor med. Men de fungerer helt godt selv i hjem hvor menneskene er ute av huset på dagtid.

Utseende og fysikken til perser

Perseren har en spesiell kropp med som korte og kompakte kropp, og lave, tykke bein. Hodet er stort og rundt, med store og fremtredende øyne. Rasen regnes som mellomstor, og hannene veier sted sted mellom 4 og 6,5 kg, mens hunnkattene veier et sted mellom 3 og 4,5 kg.

Mest unikt er kanskje ansiktet hvor nesen er betydelig kortere enn hos andre katteraser. Hos noen persere er den nesten helt flat, og den skiller seg derfor godt fra de fleste andre raser. Den eneste andre rasen med slik nese er exotic, men den har blitt avlet frem fra perser.

Nesen kommer i to utgaver; «doll-face» som på bildet under, og «ultra-type» som har den helt ekstremt flate nesen som på bildet litt over.

Pelsen til perseren er lang og silkemyk, med en tett og fin underpels. Den kommer i alle slags fargevarianter og mønstre, og til sammen er 480 ulike farge-mønsterkombinasjoner godkjent til utstilling. Øyefargen avhenger av pelsfargen.

Stell av perser

Det er en del stell med persere, og mesteparten av stellet handler om å sørge for at pelsen holder seg fin. De fleste persereiere gjør det til vane å børste den daglig, da dette er den beste måten å redusere risikoen for at pelsen floker seg.

Hvis pelsen først floker seg må det gres ut, og dette er smertefullt for katten, så det er mye bedre å børste den daglig for å unngå problemet til å begynne med.

Du må altså sette av minst 10 til 20 minutter med børstering hver eneste dag for å sørge for at pelsen holder seg fin. I tillegg til selve pelsen må man passe på pelsen mellom tærne til katten.

Man må også følge med på om det setter seg fast avføring i pelsen dens, da dette er et problem mange persere sliter med. Mange klipper vekk litt hår på bakparten for å forhindre dette problemet.

Dersom perseren skal stilles ut må man også bade og føne den ganske jevnlig, da dette gir den en flott pels. For alle andre holder det å vaske den etter behov. Hvis pelsen føles fettete kan det være på tide å gi den et bad.

I tillegg til pelsstell og bading krever perseren at du følger med på helsen dens. Som alle katter trenger den årlige helsesjekker og vaksinasjoner hos veterinær. Siden rasen har flere arvelige sykdommer enn de fleste katter er det også viktig at man følger med på om noen av disse dukker opp, og man bør ta ukentlige eller jevnlige sjekker av katten sin. Da mener jeg ikke ukentlige veterinærsjekker (her holder hver 6. eller 12. måned), men at du selv tar en kontroll av katten din for å se om det er noen forandringer eller atypisk atferd.

Fôring av perser

Persere er nokså late katter, men de trenger likevel næringsrik mat. Det er viktig å gi dem en type fôr som inneholder alle vitaminene og næringsstoffene den trenger i gode nok mengder til at den får det i seg uten å måtte spise veldig mye. Bruk heller litt ekstra penger på fôret, så slipper du at det er like stor risiko for sykdom eller overvekt.

Man må passe litt på at perseren ikke spiser for mye, for disse kattene har en tendens til å bli overvektige hvis de får fri tilgang til fôr.

Les også: Slik velger du et godt fôrmerke til katten din.

Helseproblemer hos perser

Perser er en rase som har en del helseproblemer. Mange av disse jobber oppdrettere aktivt med å avle vekk, men det er fortsatt en del å ta tak i før den kan regnes som frisk. Til tross for at det er en del sykdommer hos rasen er det forventet at de blir omtrent 15 år gamle.

Den korte snuten til perseren kan føre til at den sliter med å pusteproblemer. Som regel er det ikke alvorlig, men det kan raskt forverres om katten blir overvektig, noe som også er noe perseren har en tendens til å bli.

Pusteproblemene til perseren blir forverret om den utsettes for varme, og mange persere sliter ekstra med å puste på varme sommerdager. Sørg for at den har et kjølig sted den kan legge seg for å slappe av når det er varmt ute, og pass på at den ikke ligger i solsteika.

En av de rasetypiske sykdommene til persere er såkalt polycystisk nyresykdom (PKD). Dette er en sykdom som er arvelig, og som fører til at det over tid utvikler seg cyster på nyrene til katten. Dette kan føre til ulike problemer eller til og med nyresvikt over tid, så det anbefales å kun kjøpe katter fra oppdrettere som har sjekket foreldrene for sykdommen. Siden det er en arvelig sykdom kan du sikre deg mot PKD ved å kjøpe kattunger hvor foreldre har testet negativt.

Persere har også problemer med rennende tårekanaler. Dette skyldes at ansiktsformen er endret såpass mye at tårekanalene også endret seg. Konsekvensene er at øyne stort sett alltid renner, og katten kan få eksem, sår eller utslett i ansiktet sitt. Heldigvis har mange oppdrettere klart å avle vekk denne sykdommen, så den er ikke lenger like vanlig som tidligere.

Hvis du har en perser med rennende tårekanaler bør du tørke den under øyne daglig eller etter behov.

Ansiktsformen kan også til dels være såpass merkelig at katten sliter med å spise eller drikke ordentlig. Det er også en viss risiko for at den får ulike tannproblemer som følge av at tennene ikke ligger på normal plass, så den kan få sliteskader når den biter «feil».

Ellers har peser økt risiko for progressiv retinal atrofi (PRA), en sykdom som rammer øyne og fører til at katten gradvis får svakere syn, før den til slutt blir helt blind.

Som med alle katter kan persere får hypertrofisk kardiomyopati (HCM), en sykdom hvor hjertet er større enn det skal være. Rasen regnes for å ha forhøyet risiko for HCM sammenlignet med andre katteraser, men også her kan foreldrene sjekkes før de brukes til avl. Hvis katten får HCM kan den slite med blodpropp eller ulike følgesykdommer, og få redusert forventet levealder.

Persere er også i risikosonen for hofteleddsdysplasi (HD).

Perser sin rasehistorie

Perser er en av de aller eldste katterasene som finnes, og det er dokumentert at den ble importert fra Iran (datidens Persia) til Italia allerede i 1620! Det betyr at rasen er over 400 år gammel. Gjennom de siste århundrene har både rasestandarden og katten endret seg en del, men de typiske persertrekkene som den korte snuten og korte beina har blitt godt bevart.

Siden den gang har perser vært blant de mest populære katterasene, og den er fortsatt svært ettertraktet.

Spørsmål og svar om perser